BEHANDLINGER

Rotfylling er en aktuell behandling ved en akutt tannbetennelse eller ved infeksjon. Gjøres for å fjerne eventuelle smerter og hindre spredning av infeksjon. En infeksjon er ofte uten symptomer, men kan medføre at tannen går tapt eller at bakterier sprer seg i kjevebenet og eventuelt videre i kroppen gjennom blodbanen. En tanninfeksjon kan med andre ord være uheldig for din generelle helse. Det eneste reelle alternativet til å rotfylle, er å fjerne tannen.

Tannimplantat er titanskruer som innsettes kirurgisk i kjevebenet for å erstatte en eller flere manglende tenner. Når titanskruen har "grodd fast" og festet seg til kjevebenet, kan vi skru fast en krone eller bro til implantatet. Det kan også lages proteseløsninger hvor protesen festes til implantatet ved hjelp av en slags "trykk-knapp"-løsning.

Implantatbehandling har hos de fleste pasienter en meget god prognose, men det er viktig med tett oppfølging hos tannlegen.

Kontakt oss gjerne for mer informasjon.

Våre tannleger har trygderefusjonsrett for implantatbehandling. 

En tannkrone er et kunstig keramskall som festes utenpå din egen tann. Er en aktuell behandling ved større skade på en tann og hvor en tannfylling ikke vil forventes å gi et gunstig eller holdbart resultat. Dette vil typisk være tilfelle ved store karieslesjoner/ hull, tannskader på grunn av traume, rotfylte tenner eller store amalgamfyllinger som må byttes ut.

Planlegging og forarbeid til en tannkrone gjøres hos tannlegen. Tannlegen vil i samråd med pasient bli enige om farge og utforming av tannkronen. Dette er spesielt viktig når vi jobber i den estetiske sonen, dvs fronttenner, og ved mer omfattende rehabiliteringer hvor gjerne flere kroner, broer eller lignende planlegges.

Tannlegen vil slipe til tannen, fjerne gamle fyllinger og tannkaries. Deretter tas et avtrykk eller et digitalt avtrykk/ intraoralt skann, som sendes inn til en tannteknikker for fremstilling av selve kronen. Når kronen er ferdigstilt, vil tannlegen foreta en innprøving på pasienten før den festes permanent på tannen. I påvente av den nye tannen vil du få en midlertidig plastkrone(akryl) som støpes opp ved hjelp av et slags sjablong.

En tannkrone vil kunne holde i mange år, men dette krever jevnlig oppfølging hos tannlegen og at pasienten tar best mulig vare på den selv.

Kontakt oss for mer informasjon.

Tannkjøttsbehandling vil være aktuelt ved en betennelsestilstand i tannkjøttet(gingivitt) og dypere ned i tennenes støttevev(periodontitt). Ubehandlet og vedvarende gingivitt kan utvikle seg til periodontitt. Dette er en betennelsestilstand hvor støttevevet og benet rundt tennene brytes ned og tennene løsner. I verste fall kan det gjøre at tenner går tapt.

Gingivitt og periodontitt skyldes først og fremst bakteriebelegg/ plakk og tannstein. Flere andre forhold som røyking, visse underliggende systemiske sykdommer og arvelig disponering kan også spille inn.

Det kan være flere symptomer på periodontitt, men de er ofte milde og vage i tidlig fase. I noen tilfeller nesten helt fraværende. Symptomer du bør oppmerksom på kan være løse tenner, ømhet eller smerte ved tygging, rødt og hovent tannkjøtt, blødning fra tannkjøttet, lange tannhalser, endring i tannposisjon og bitt, vond smak i munnen, dårlig ånde(halitose).

Tannkjøttsbehandling vil i hovedtrekk gå ut på å fjerne belegg/ plakk og tannstein fra tennenes overflate og tannkjøttslommene rundt tannen. Forebygging og gode daglige renholdsrutiner vil være avgjørende for suksess. Dette vil tannlegen informere og instruere grundig om. Periodonitt er gjerne å anse som en kronisk sykdom hvor risikoen for aktiv sykdom og påfølgende skade er livslang. Dette er derfor viktig med jevnlig oppfølging hos tannlegen. Selv når sykdommen ikke er aktiv.

Periodonitt vil kunne ha betydning for din generelle helse og kan spille en rolle ved sykdom andre steder i kroppen. Som for eksempel ved åreforkalkning og hjerte-karsykdom. Visse pasientgrupper med underliggende sykdom bør følges tett opp av tannlegen.

HELFO vil kunne gi støtte ved tannkjøttsbehandling ved periodontitt. Dette vil tannlegen ta seg av og informere deg om. Vi har et direkte oppgjør med Helfo, slik at du som pasienten slipper å betale mer enn egenandelen ved ditt tannlegebesøk.

Bedøvelse tilbys ved all behandling hvor det kan tenkes at ubehag eller smerte kan forekomme. Dette kan for eksempel være når vi legger fylling eller trekker tenner. Bedøvelsen injiseres skånsomt med en syltynn kanyle i tannkjøttet og det tar kun få minutt før den har god effekt. 
Vi benytter oss også av nyere og svært skånsomme teknikker som egner seg godt for pasienter med tannlegeskrekk eller sprøyteskrekk. Kontakt oss for nærmere info. 

Hull i tannen eller  såkalt tannkaries er en bakteriesykdom som rammer tennene. Kariesbakteriene lever i plakket på tennene. Her omdanner de karbohydrater, gjerne sukker, til syre som i sin tur kan skade tennene.

En god munnhygiene og tilførsel av fluor kan forebygge karies og gi tilheling av begynnende hull. Større hull må repareres med fylling eller krone. 

Tannkaries kan gi symptomer som ising og tannverk. 
De kan også gi synlige lyse-brune flekker på tennene.

Søvnapné er en lidelse hvor det oppstår korte perioder med pustestopp når du sover. Det finnes flere typer søvnapné. Obstruktiv søvnapné(OSA) er den vanligste varianten. Pustestopp oppstår når muskler og bløtvev i svelget ditt slapper av og øvre luftvei blokkeres. Hovedsymptomet ved OSA er pustestopp og hyppig oppvåkning. Mange vil også snorke høylytt. Du kan du ha flere titalls pustestopp i timen. Dette er symptomer mange ikke merker så mye til selv.

OSA kan gi en rekke symptomer og plager på dagtid. Kan være trøtthet og døsighet, morgenhodepine, konsentrasjonsvansker, dårlig humør, overvekt, høyt blodtrykk, nattesvette, hyppig vannlating, erektil dysfunksjon og redusert sexlyst.

OSA som ikke behandles er koblet til høyt blodtrykk og hjerteproblemer, diabetes, arbeids-og trafikkulykker, slag mm.

OSA kan ramme alle; menn, kvinner og barn. Det finnes en rekke risikofaktorer; overvekt/ fedme, økende alder, søvnapné i familien, anatomiske forhold i øvre luftveier, alkoholkonsum før leggetid.

Snorking uten søvnapne kalles for sosial snorking. Snorking i seg selv kan forstyrre nattesøvnen til din partner og deg selv.

Kontakt din fastlege ved mistanke om søvnapné. OSA kan noen ganger forebygges og behandles med livsstilsendringer og vektnedgang. For videre utredning vil du gjerne henvises til sykehus eller en spesialist og det vil bli foretatt en søvnregistrering for å identifisere eventuell søvnapné. Moderat og alvorlig søvnapné vil ofte behandles med av CPAP-pusteapparat om natten. Mild til moderat søvnapné vil kunne behandles med søvnapné skinner. Disse er gjerne lettere å venne seg til enn CPAP og gir god effekt hos de fleste. Skinnene blir fremstilt av en tannlege med spesialkompetanse. Ved enkelte tilfeller av OSA vil kirurgisk inngrep kunne være aktuelt.

Kontakt oss for mer info eller les mer om søvnapné/ snorkeskinner.